Campylobacter utbrudd Askøy

Featured

Askøy ble rammet av et campylobacter-utbrudd i juni 2019, og mange mennesker er smittet. Omfanget av utbruddet er ukjent, men anslag fra kommunen går ut på at 2000 mennesker kan ha blitt smittet. Over 60 mennesker ble innlagt i sykehus.

Omfanget av campylobacter-utbruddet på Askøy blir nå undersøket, samt risikofaktorer for utvikling sykdom og konsekvensene for folks helse på sikt. Forskningsgruppen har lang erfaring med forskning knyttet til mageinfeksjoner, utbrudd av infeksjoner og komplikasjoner etter utbrudd. Vi har arbeidet i 15 år med forskning etter Giardia-utbruddet i Bergen, og brukte erfaringene til raskt å etablere en solid studie med god metodikk og relevante problemstillinger.

Deltagere i studien ble rekruttert både via leger, nettsider og kommunens kommunikasjonssystem. Spørreskjema ble besvart via nettskjema, og data lagret sikkert på Universitetets sikre forskningsserver. For et utvalg deltagere som gav spesiell tillatelse til det, ble der innhentet serumprøver og afvøringsprøver, i tillegg til at vi brukte informasjon innhentet via helsetjenesten (avføringsprøvesvar og annet). Vi kan innhente journaldata fra pasienter som samtykket til dette. På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt å koble data til registerdata, for pasienter som samtykker til dette.

I september 2019 og januar 2020 ble et oppfølgings-skjema sendt ut til deltagerne i studien, og en ny spørreskjema-basert oppfølgingsundersøkelse planlegges i juni 2020.

Forskningsprosjekt om bruk av fastleger og legevakt under Campylobacter-utbruddet

Askøy hadde i juni 2019 et utbrudd av Campylobacter-infeksjon som følge av forurensing av drikkevannet. Drøyt 2000 personer ble syke og 70 ble lagt inn på sykehus. Under utbruddet fikk fastleger og legevakt på Askøy betydelig økt pågang.

Lite er kjent om bruk av primærhelsetjenesten under akutte sykdomsutbrudd. For å kunne planlegge for framtidige hendelser, trenger helsetjenestene i kommunene å vite hva et smitteutbrudd kan medføre av kontakter i primærhelsetjenesten. Formålet med prosjektet er å beskrive endringer i bruk og organisering av allmennlegetjenesten under utbruddet og vurdere ressursbehov og beredskap i allmennlegetjenesten ved et utbrudd som dette.

Data som vi vil bruke i dette prosjektet

1) Telefonlogg

Vi vil innhente ikke-personidentifiserbare opplysninger fra legevaktens telefonsystem. Opplysningene er klokkeslett og svartid for anrop, varighet av samtale og klokkeslett for tapt anrop.


2) Journalsystemer

Vi vil samle inn følgende opplysninger fra journaler ved legevakt og hos fastleger:

tabell opplysniger

3) Intervju med nøkkelpersoner

Vi vil gjennomføres strukturerte samtaler med nøkkelpersonell i Askøy kommune.

Etikk og personvern

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk har vurdert prosjektet og gitt forhåndsgodkjenning (prosjektnummer xx). Det vil ikke bli samlet inn direkte personidentifiserbare opplysninger.

Opplysningene fra journaler ved legevakt og fastleger vil bli lagret ved Universitetet i Bergens tjeneste for behandling av sensitive persondata, SAFE uten mulighet for kobling av informasjonen til enkeltpersoner. Opplysningene lagres her i 15 år.

Organisering av prosjektet

Undersøkelsen er et samarbeid mellom Universitet i Bergen, NORCE og Askøy Kommune. Prosjektleder er Guri Rørtveit, professor i allmennmedisin ved UiB. Prosjektgruppen har i tillegg tre fastleger med bred kompetanse fra de fleste områder innen kommunehelsetjenesten på Askøy, Jesper Blinkenberg, Christine Gulla og Arild Iversen.

Ønske om å ikke delta eller ønske om mer informasjon

Dersom du ønsker å reservere deg mot deltakelse, eller har ønske om mer informasjon, kan du ta kontakt med prosjektleder professor Guri Rørtveit (guri.rortveit@uib.no – tlf.  99 23 27 69), fastlege og forsker Christine Gulla (christine.gulla@askoy.kommue.no – tlf.  99 72 71 04) eller fastlege og forsker Arild Iversen (arild.iversen@uib.no – tlf. 92 13 20 98).

Oppdatering 26.mai 2020

Vi har så langt gjennomført en spørreundersøkelse under utbruddet i juni 2019, og oppfølginger 3 og 7 måneder etter utbruddet. Vi har også analysert data fra dem som ble innlagt på Haukeland Universitetssykehus i forbindelse med utbruddet.

Forskning krever at dataene blir grundig gjennomgått, analysert og beskrevet i vitenskapelige artikler, og denne prosessen tar tid. Her gjengir vi noen funn slik at deltakerne i studien, befolkningen på Askøy og andre interesserte kan følge med på studiene våre. Har du spørsmål om studien? Kontakt prosjektleder Guri Rørtveit på epost guri.rortveit@uib.no

Spørreundersøkelse under utbruddet

Her ønsket vi svar fra så mange Askøy-innbyggere (totalt 29500) som mulig. Nesten 4000 personer svarte på spørreskjemaet. Av disse var over 800 syke med mageinfeksjonen, i tillegg var en del usikre på om de hadde vært smittet. De aller fleste var syke i mindre enn 7 dager. De som holdt seg friske hadde litt høyere gjennomsnittsalder enn de som ble syke, og dette har betydning for hvordan vi kan analysere risiko for å bli syk og senere komplikasjoner for eksempel når det gjelder tidligere sykdommer.

Spørreundersøkelse 3 og 7 måneder etter utbruddet

Etter 3 og 7 måneder sendte vi spørreskjema kun til de som hadde svart på undersøkelsen vår under utbruddet.  Rundt 2000 personer svarte. Vi spurte etter en rekke symptomer den siste tiden, og mange av de som hadde hatt mageinfeksjon svarte at de hadde hatt symptomer. Eksempler på slike symptomer var slapphet, magesmerter, søvnproblemer og leddplager.

Spørreundersøkelse 12 måneder etter utbruddet

Ett år etter utbruddet, i juni 2020, vil vi sende ut en ny spørreundersøkelse til alle som svarte på den første spørreundersøkelsen. Vi spør om ulike ting ved de ulike tidspunktene, men noen spørsmål er like for at vi kan følge utviklingen av ulike symptomer.